Nautabu og Ingahogg đŸŒžđŸŒžđŸŒž

Eg ber om orsak for at eg allereie har satt namn pĂ„ den nye dagsturhytta ved Nautavatnet. Eg veit jo at det pĂ„gĂ„r ein namnekonkurranse – men vil ikkje denne, uansett namn, bli heitande Nautabu pĂ„ folkemunne???

Nuvel, det vil no visa seg 😀 Ann Irene og eg fann ut vi mĂ„tte inspisera hytta i dag 😀 Dvs. av tre onder eg fekk velgja mellom (Melderskin, Reinanuten og Ingahogg), valgte eg turen eg trudde gjorde minst vondt og var fortast unnagjortđŸ€Ł Eg har jo ikkje gĂ„tt ein skikkeleg fjelltur pĂ„ ei stund…

Vi starta med Ă„ gĂ„ opp skogsvegen og stien til Fagnabotn. Sist vi gjekk her, visste vi ikkje betre enn at vi gjekk vidare same lĂžya som skilĂžypa gĂ„r om vintaren – altsĂ„ over brua og pĂ„ hĂžgre sida av elva. Denne gangen visste, i allefall eg, at vi skulle ta stien pĂ„ venstre sida 😀 Det var straks mykje betre – fint og lett og gĂ„ 😀

Snart fekk vi auga pĂ„ hytta i horisonten 😀
Og sĂ„ var vi framme 😀

Hytta skal ikkje opnast fĂžr i oktober, og det gjenstĂ„r enda ein del arbeid. Men dette blir bra – ikkje minst blir det kjekt Ă„ setja seg inn her pĂ„ vintaren 😀

Kva trur du – blir ikkje dette bra? 😀👍

Men vi skulle jo ikkje stoppa her i dag, vi skulle vidare til…

… Ingahogg!

Sidan vi framleis ikkje kjenner til nokon sti til Ingahogg frĂ„ Nautavatnet…

…. vart valget, som sist, Ă„ gĂ„ rett opp fjellsida 😀

Dvs. ei av oss gĂ„r rett opp, den andre surrar pĂ„ kryss og tvers og att og fram (gjett kven? 😉)

PĂ„ eit tidspunkt var HMS’en totalt frĂ„verande, og vi valgte Ă„ gĂ„ pĂ„ kvar vĂ„r sida av ein topp. Det er ikkje heilt Ă„ anbefala i dette terrenget – bratt, ur, stein, gras, fjell, hol…

Men dĂ„ eg omsider hadde kava meg opp, stundom pĂ„ alle fire, stod Ann Irene eit halvt fjell ovanfor meg og kauka at ho sĂ„g rett pĂ„ varden 😀

Og jammen santen – gĂ„r det an Ă„ ha betre stadsans??

Det sat nokre andre fjellgĂ„arar her og lurte pĂ„ om det var greit Ă„ gĂ„ ned der vi kom opp? For eingongsskuld var Ann Irene og eg samstemde og sa klart NEI til det😀 Eg er faktisk litt i tvil om eg vil anbefala nokon Ă„ gĂ„ opp der og (kjem sikkert til Ă„ gjera det igjen, kjenner eg oss rett)…

Ingahogg, eit forblĂ„st fjell…
…. sĂ„pass at Ann Irene ikkje klarte halda augo opne 😉

Vi vart ikkje verande her lenge. Det bles for mykje og det er heller ingen fine plassar Ă„ sitja. Vi valgte heller Ă„ fylgja stien ned mot skitrekket eit stykke, fĂžr vi fann ein plass Ă„ ta pause.

Eg skreiv i byrjinga at eg hadde valget mellom tre onder i dag. Sanninga er at eg i dag hadde blitt med kor som helst for Ä fÄ visa fram..

… den nye Solo Stoven min đŸ„°đŸ„°
Ein liten «vedomn» 😀 Mykje koselegare enn Ă„ drassa pĂ„ stormkjĂžken og gass i sekken 😀
GrĂžnsaksuppe stod pĂ„ menyen i dag 😀

Og nĂ„r middagslufta spreidde seg i fjellet…

… dukka det raskt opp middagsgjester…
Litt betutta til Ă„ byrja med iom at dei hamna pĂ„ feil fjellhylle…
… men dei var raske med Ă„ retta opp den feilen 😉

Mett og god, pakka vi saman sakene vÄres og fortsatte ferda ned mot skisenteret. Her er jo stien merka, og det er dette som er sommarvegen opp til Ingahogg.

Det er litt bratt og mykje stein pÄ vegen ned, men eg syntes ikkje det var sÄ ille som eg huskar det frÄ den eine turen eg har vore her tidlegare. Tvert i mot syntes, eg det gjekk leikande kjapt og lett..

.. Ă„ koma seg ned hit 😀

HerifrÄ er det berre Ä fylgja skitrekket ned, og sÄ spasera ned til den nederste parkeringsplassen.

Vi var begge veldig nĂžgd med turen i dag. Ingahogg blir aldri noko favorittfjell for min del, men det er ein heilt grei tur. Og sĂ„ gledar vi oss sjĂžlvsagt til dagsturhytta blir ferdig og kan tas i bruk 😀👍

Det eg er aller mest spent pĂ„ no er kor mange Solo Stove’ar vi kjem til Ă„ ha med pĂ„ neste tur??? Ja, for, som forventa og planlagt, sĂ„ vart Ann Irene ein smule misunneleg pĂ„ denne 😉

Kommenter innlegget

Denne nettstaden brukar Akismet for Ă„ redusere sĂžppelpost. LĂŠr korleis kommentarane dine vert handsama.