Surprise đ„łđ„ł No er det jammen lenge sidan det har vore liv her pĂ„ Bobla – ho har lege i dvale sidan oktober!!! Men like sikkert som nĂ„r sola kjem fram om vĂ„ren og folk skal ut pĂ„ tur, sĂ„ fĂ„r eg kommentarar om at Bobla er sakna, for det var sĂ„ kjekt Ă„ lesa om alle turane og fĂ„ tips om kor ein kan gĂ„ đ Det er jo kjekt Ă„ hĂžyra, sĂ„ dĂ„ fĂ„r eg prĂžva Ă„ skjerpa meg litt đ
No er jo dette absolutt ingen «autorisert» turblogg ein skal sitja si lit til og leggja livet sitt i hendene pĂ„ – her gĂ„r alt pĂ„ ein hytt, bĂ„de nĂ„r det gjeld lengder, tidspunkt – ja, stort sett alt innhald. Om eg lyg med vilja? Absolutt – men kun for Ă„ krydra historia litt đ
SĂ„, dĂ„ kan vi gĂ„ over til gĂ„rsdagens tur til Bondhusdalen đđđ Ann Irene og eg fann ut vi fekk nytta siste «sommardagen» for denne gang til Ă„ ta denne turen – sĂ„nn fĂžr turistsesongen byrjar pĂ„ fullt. MisforstĂ„ meg rett, eg synes det er veldig artig, og smĂ„tt absurd, at det pĂ„ fĂ„ Ă„r har blitt folkevandring inn dalen – men EG treng ikkje gĂ„ i kĂž inn til vatnet đ



Vi trudde no faktisk at vi hadde besĂžkt Bondhusdalen til alle Ă„rstider fĂžr, men tydelegvis ikkje…I ettertid har vi blitt fortalt at elva er vekke halve Ă„ret. Det er litt flaut at vi drevne turgĂ„arane ikkje visste det…


Vi hadde tenkt oss pĂ„ litt lenger tur i gĂ„r, rundt vatnet og bort pĂ„ stranda. Niste hadde vi bunkra pĂ„ den nye Bunnpris butikken pĂ„ Seim đ







Her skulle vi byggja, og her skulle vi bu – eller noko slikt. Eg slo opp turstolen og Ann Irene drog fram sitje underlaget. Solostove, drikke, ei pĂžlsepakke, pĂžlsebrĂžd, lefser, godteri, grillpinner, klesbyte etc. Alt vart dratt ut av sekken – fĂžr vi bestemte oss for at vi mĂ„tte ta turen inn mot breen. Vi hadde nemleg oppdaga at der lĂ„g eit innsjekkingspunkt i Postkassetrimappen đ
Opp og hopp – vi forlot alle sakene vĂ„re der dei lĂ„g og la i veg. Dette var jo berre ein kjapp tur inn og ut ..
Det var lenger enn eg huksa… Men vi kom fram, og pga lite vatn, lenger inn mot breen enn fĂžr. Eg tok visst ingen bileter her, og det er nok sikkert like greit – for her skal ein vel eigentleg ikkje opphalda seg đ Og medan eg prĂžvde Ă„ vera den ansvarlege og vaksne som ymta frampĂ„ om at «vi bĂžr gĂ„ tilbake – tenk om det er ein ispropp oppi her som lĂžsnar…», sat Ann Irene seg ned og tok ei tissepause…
Vi fekk logga oss inn i Postkassetrimappen, og kunne nĂžgd starta pĂ„ returen….






Ein heil time tok jammen denne korte turen att og fram til breen. Tinga vĂ„res lĂ„g pĂ„ akkurat same plass vi forlot dei pĂ„ stranda, noko anna forventa vi heller ikkje. Litt kvister og bark hadde vi plukka med oss pĂ„ turen….





Etter Ă„ ha ete oss mett og god, var det tid for middagskvil i sola – akkurat dĂ„ var det ikkje heilt til Ă„ tru at det var meldt regn neste dag.


Dette er jo ingen krevande tur, men det vart nokon kilometer Ă„ gĂ„ pĂ„ grus og stein. Det er lenge sidan eg har gĂ„tt sĂ„ langt, og fĂžttene var nok ikkje heilt forberedt – det var ganske sĂ„re fotsĂ„ler som kom ned pĂ„ parkeringsplassen đ Men vi hadde ein kjempeflott tur, sĂ„ det var verdt det đ

Ein liten biltur heim og sĂ„ gjekk vi rett pĂ„ kaien og avslutta dagen men eit par glas bobler. Ein strĂ„lande aprildag đđ