Hauglandsfjellet ⛰️

Med nyimpregnerte regnkler såg eg ingen grunn til å avlysa gårsdagens planlagte tur på Hauglandsfjellet – sjølv om det bøtta ned stort sett heile dagen…

Heldigvis avlyste ikkje Magnhild heller – ho hadde nyimpregnerte sko 😀

Under over alle under så vart det ikkje så verst ver når vi tok fatt opp Pålavegen i kveldinga 😀 Vi køyrte opp til 3 sving, så vi juksa litt 😉
Det var fasinerande korleis skodda dansa oppover, nedover, bortover, forsvann og kom tilbake 😀
Det var tungt å ro opp Pålavegen i går 😉

Grunnen til at vi i det heile tatt var så gira på å koma oss til fjells i går var sjølvsagt ikkje for å testa nyimpregnerte kler og sko – det kunne vi ha testa i hagen. Vi skulle på jakt – multejakt 😀 Vi var nemleg på tur over fjellet sist søndag, og fekk då med oss at multene var byrja bli modne. Vi fekk litt med oss heim då – no ville vi ha meir 😀

Vi skjøna jo ganske raskt at andre hadde tenkt same tanke før oss, for det hadde nok allereie vore folk å plukka dei fleste plasser….

…. men vi fann jo litt både her og der 😀 Fann litt meir enn på biletet til slutt, altså 😀

Men eg vart jo nesten meir opptatt av å sjå på skyer og skodde enn å leita etter multer ei stund, for no vart det skikkeleg fint å trakka rundt på fjellet – sjå berre her:

Strålande 🌞😀 Vi gjekk fyrst i retning Tverrfjell, før vi snudde å gjekk mot Mannsvatn igjen og då kunne vi kikka…

… ned på Fjelly 😀
Hellu 🐑🐑

Nesten nede på flata att, fekk vi eit syn vi ikkje var heilt forberedt på….

… nokon stakk av med båten vår over myra 😉😂

Ein skulle tru at vi no var lei av å trø rundt i myr og ellers vått terreng, men den gang ei. No la vi i veg andre vegen – mot Klepp. Eg tok visst ikkje noko bilete av den ferda, var sikkert mest opptatt av å halda på multeboksen i det ulendte terrenget 😀

Vi kom oss omsider bort hit og 😀

Men no var vi både lei og slitne og var klare for å koma oss ned frå fjellet og heim. Det skulle ta litt lengre tid enn forventa…

Det gjekk heilt fint å fylgja stien og skogsvegen ned frå Klepp til bilen…

… men så vart det stopp – 4 stutar sperra vegen! Og dei hadde rett og slett ikkje behov for å sleppa oss forbi. Eg hysja, ropte, brølte, gjorde meg stor og sint, men dei lea ikkje på eit augnelok. Vi tuta og blinka med lys – framleis ingen reaksjon. Eg fekk ikkje lov av Magnhild å gå så nære at eg kunne skubba dei vekk – for denne gjengen er visst nok «ikkje heilt bra i hovudet». Det trur eg kanskje dei tenkte om meg og…

Til slutt måtte vi byrja å tenkja som ein stut 🤣 Det var jo ein grunn til at dei nekta å gå lenger ned – dei skulle jo oppover! Vi irriterte oss på at dei stod midt i vegen – dei irriterte seg på at vi gjorde det same. Så vi gav oss på tap – rygga opp til svingen, slo av lys, drakk brus og åt sjokolade – og berre venta på at stutane skulle koma etter 😀 Og, langt om lenge kom dei sigande – alle 4 i bredda opp vegen 😂 Så snart dei var komen opp på parkeringsplassen i svingen, tråkka Magnhild inn gassen og spant nedover vegen så eg måtte halda på hatten 👒

Så etter ein sånn ca. 50 minuttars biltur, var vi endeleg nede på hovudvegen 😂

Ja, ja, det vart i allefall ein tur vi ikkje gløymer med det fyrste 😉

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.